Tanken før følelsen – eller følelsen før tanken?

Hva kommer egentlig først – tanken eller følelsen?

De fleste av oss er vokst opp med en forståelse av at mennesker først tenker og deretter handler. Vi analyserer, vurderer og tar rasjonelle beslutninger. Følelser blir ofte sett på som noe som kommer i etterkant, eller som noe som forstyrrer den rasjonelle tenkningen.

Denne forståelsen kan illustreres slik:

Stimulus → Tanke → Følelse → Handling

Vi opplever noe. Vi tenker over det. Deretter oppstår følelsen, som igjen påvirker handlingen vår.

Dette perspektivet har preget mye av hvordan vi tenker om læring, ledelse og utvikling. Dersom mennesker først og fremst styres av tanker, vil mer kunnskap og bedre argumenter være nøkkelen til endring.

Nyere forskning innen nevrovitenskap og psykologi utfordrer dette synet.

Forskere som Antonio Damasio, Jaak Panksepp og Mark Solms peker mot at mye av det som påvirker våre valg, beslutninger og handlinger skjer før vi rekker å tenke bevisst over det. Perspektivet omtales av noen som «The Feeling Brain» – en forståelse av at følelser og kroppslige signaler er grunnleggende for hvordan vi opplever verden, lærer, leder oss selv og samhandler med andre.

I stedet for å se menneskelig atferd som et resultat av tanker alene, beskriver forskningen en prosess som ofte ser mer slik ut:

Stimulus → Kroppslig følelse → Bevisst opplevelse → Tanke → Handling

Dette betyr ikke at tanker er uviktige. Men det betyr at tanker sjelden er startpunktet.

Kroppen registrerer før hodet forklarer

De fleste har opplevd det.

Du går inn i et møte og kjenner en uro i magen før du vet hvorfor.

Du møter et menneske for første gang og opplever umiddelbart tillit eller skepsis.

Du mottar en tilbakemelding og kjenner at kroppen spenner seg før du har rukket å vurdere innholdet.

I slike situasjoner registrerer kroppen noe før den bevisste tenkningen kommer på banen. Først kommer den kroppslige opplevelsen. Deretter forsøker hjernen å skape mening og forklare hva som skjer.

Mye av dette handler om samspillet mellom følelsessystemene våre, nervesystemet og evnen til å registrere signaler fra egen kropp. Forskningen viser at vi kontinuerlig mottar informasjon om puls, pust, muskelspenning, energi og følelsesmessige tilstander. Disse signalene påvirker hvordan vi tolker situasjoner, hvilke valg vi tar og hvordan vi møter andre mennesker.

Vi er med andre ord ikke bare tenkende vesener som føler. Vi er også følende vesener som tenker.

Hva betyr dette for læring?

Dette perspektivet har store konsekvenser for hvordan vi forstår læring.

Tradisjonelt har læring ofte blitt knyttet til kunnskapsoverføring. Vi antar at mennesker lærer når de får tilgang til informasjon, modeller og teorier.

Men dersom følelser og kroppslige tilstander påvirker hvordan vi oppfatter verden, må vi også forstå læring som noe mer enn en kognitiv prosess.

To personer kan delta på det samme kurset, hører den samme forelesningen og få tilgang til den samme kunnskapen. Likevel kan læringsutbyttet bli svært forskjellig.

Hvorfor?

Fordi læring ikke bare handler om hva som blir sagt. Det handler også om hvilken tilstand den som skal lære befinner seg i.

Når mennesker opplever trygghet, nysgjerrighet, mestring og mening, blir de mer åpne for læring. Når de opplever frykt, usikkerhet, skam eller forsvar, brukes mer energi på å beskytte seg enn på å lære.

Det betyr at læring ikke starter med informasjon.

Læring starter ofte med opplevelsen av trygghet, interesse og tilstedeværelse.

Dette er også en viktig forklaring på hvorfor tradisjonell kompetanseutvikling ofte gir begrenset effekt. Kunnskap alene skaper sjelden varig endring. Skal læring føre til ny kompetanse og ny atferd, må den kobles til erfaring, refleksjon og praktisk utprøving.

Selvledelse starter med å koble seg på seg selv

Når vi snakker om selvledelse, tenker mange på målsetting, planlegging, prioritering og disiplin.

Alt dette er viktig.

Men før vi kan lede oss selv, må vi være i stand til å registrere oss selv.

Selvledelse handler derfor også om å utvikle oppmerksomhet på egne reaksjoner, følelser og kroppslige signaler.

• Hva skjer i meg akkurat nå?
• Hva kjenner jeg?
• Hva trigger denne reaksjonen?
• Hva trenger jeg for å respondere hensiktsmessig?

Jo bedre vi blir til å registrere det som skjer i oss selv, desto større blir muligheten til å velge våre handlinger fremfor å bli styrt av automatiske reaksjoner.

Mange av våre handlingsmønstre er etablert lenge før vi blir bevisste på dem. Derfor handler selvledelse ikke bare om kontroll. Det handler om bevissthet.

Når vi blir oppmerksomme på egne reaksjoner, skapes det et rom mellom stimulus og respons. I dette rommet ligger muligheten til å velge.

Hva betyr dette for ledelse?

For ledere er dette perspektivet særlig interessant.

Ledelse handler i stor grad om å påvirke menneskers læring, utvikling og prestasjon. Da er det ikke nok å forstå hva mennesker tenker. Vi må også forstå hva mennesker opplever.

Mange ledere investerer betydelig energi i å forklare hvorfor en endring er nødvendig. Likevel opplever de motstand, usikkerhet eller manglende engasjement.

Forklaringen kan ligge i at mennesker sjelden responderer på informasjon alene.

De responderer på hvordan informasjonen oppleves.

Spørsmål som ofte aktiveres før den rasjonelle analysen er:

• Er dette trygt?
• Kan jeg stole på dette?
• Hva betyr dette for meg?
• Har jeg en plass i det som skjer?
• Blir jeg sett og hørt?

Opplevelsen av trygghet, tillit, involvering og mening påvirker hvordan mennesker møter endring, samarbeid og nye utfordringer.

Derfor handler god ledelse ikke bare om strategi, mål og struktur. God ledelse handler også om å skape de menneskelige betingelsene som gjør læring, utvikling og prestasjon mulig.

Fra innsikt til handling

I Prosessio er dette perspektivet en viktig del av hvordan vi forstår utvikling.

Gjennom arbeid med ledere, team og organisasjoner ser vi ofte at utfordringen ikke er mangel på kunnskap. Utfordringen er å omsette innsikt til handling.

Mennesker endrer seg sjelden fordi de får mer informasjon.

Varig utvikling skjer når innsikt kobles til erfaring, refleksjon, trening og økt bevissthet om egne reaksjoner og handlingsmønstre.

Derfor er vi opptatt av prosesser som involverer hele mennesket – ikke bare tankene, men også følelsene, relasjonene og erfaringene som påvirker hvordan vi lærer og utvikler oss.

Kanskje er det nettopp her nøkkelen ligger?

Kanskje starter ikke læring, selvledelse og ledelse med hva vi tenker. Kanskje starter det med hva vi opplever – før tanken rekker å komme. For varig utvikling handler ikke bare om ny innsikt, men om nye erfaringer som påvirker hvordan vi tenker, føler og handler.

Referanser og videre lesning

Bøker

Damasio, A. (1994). Descartes' Error: Emotion, Reason and the Human Brain. New York: Putnam.

Damasio, A. (1999). The Feeling of What Happens: Body and Emotion in the Making of Consciousness. New York: Harcourt Brace.

Damasio, A. (2018). The Strange Order of Things: Life, Feeling, and the Making of Cultures. New York: Pantheon Books.

Panksepp, J. (1998). Affective Neuroscience: The Foundations of Human and Animal Emotions. New York: Oxford University Press.

Solms, M. (2021). The Hidden Spring: A Journey to the Source of Consciousness. New York: W.W. Norton & Company.

Siegel, D. J. (2012). The Developing Mind (2nd ed.). New York: Guilford Press.

David, S. (2016). Emotional Agility: Get Unstuck, Embrace Change and Thrive in Work and Life. New York: Avery.

Edmondson, A. (2019). The Fearless Organization: Creating Psychological Safety in the Workplace for Learning, Innovation, and Growth. Hoboken: Wiley.

Utvalgte forskningsartikler

Damasio, A. R. (1996). The somatic marker hypothesis and the possible functions of the prefrontal cortex. Philosophical Transactions of the Royal Society B, 351(1346), 1413–1420.

Craig, A. D. (2002). How do you feel? Interoception: The sense of the physiological condition of the body. Nature Reviews Neuroscience, 3(8), 655–666.

Craig, A. D. (2009). How do you feel – now? The anterior insula and human awareness. Nature Reviews Neuroscience, 10(1), 59–70.

Schwartz, G. E., & Begley, S. (2002). The Mind and the Brain: Neuroplasticity and the Power of Mental Force. New York: HarperCollins.